VI LAGET IKKE HISTORIEN - VI ER LAGET AV DEN

Den første fastboende på Risvær kom på slutten av 1700-tallet.

En gunstig plassering i forhold til Lofotfisket gjorde at fiskeforedlingsbedriftene på øyene ble et naturlig sted å avlevere fangsten. Arbeidsplassene som ble skapt førte til at befolkningen gradvis økte utover 1800-tallet – og på slutten av 1800-tallet ble Risvær et viktig knutepunkt i distriktet. Antall fastboende ble imidlertid aldri stort sammenlignet med større fiskevær i Lofoten.

Risvær var primært et sesongbasert fiskevær med få fastboende men mange fiskebruk.

I 1902 ble Risværkeila mudret opp på statens regning og øyene ble etter hvert tilknyttet strøm- og telefonnettet gjennom sjøkabler. Telefonen kom i 1925. Risvær var et velholdent fiskevær som nådde sin gullalder på 1920- og 1930-tallet samtidig som Lofotfisket var på sitt største. På høyden av fiskesesongen disse årene skal minst 400 båter ha holdt til bare på Risvær et antall som skal ha gjort det mulig å gå tørrskodd over Keila.

I 1931 som muligens var toppåret var det i løpet av Lofotfisket innom 50 kjøpefartøyer, 500 motorfartøyer og 300 åpne fartøyer i løpet av sesongen og med 431 båter samtidig på det meste. Ved Fiskeritilsynets måling 22.3.1931 var det 1416 fiskere og 406 båter registrert tilstede. Risvær fikk først vannforsyning gjennom «statsbrønnen» mens den kommunale vannforsyning kom så sent som i 1973 gjennom sjøledning.

Reduksjonen i Lofotfisket i tiden etter andre verdenskrig førte til en gradvis fraflytting fra Risvær. Falch la ned fiskebruket i 1995 og flyttet virksomheten til Svolvær. De siste fastboende flyttet på 1990-tallet, og øyværet gikk gradvis over til å bli et rekreasjonsområde – deriblant for Falch-familien som fortsatt holder til i væreiergården på Heimøya.

Den resterende bygningsmassen med tilknyttede brygger og fiskebruk ble i løpet av 1990- og 2000-tallet solgt og restaurert til bruk som fritidsboliger. I tillegg til den eksisterende bebyggelsen har også annet ledig land langs sundet blitt skilt ut og solgt i denne perioden, inkludert tomter fra tidligere bebyggelse som hadde forfalt eller blitt revet. De fleste av disse er blitt bebygget med hytter og rorbuer for fritidsbruk.