VÅR ARV - VÅR HISTORIE
VI LAGET IKKE HISTORIEN - VI ER LAGET AV DEN
RISVÆR 1784
Det hele startet tilbake i 1784. De første beboerne på øyene Risvær var Christopher Bernhoft. Han kom på slutten av 1700-tallet og bodde der sammen med søsteren Agnethe Bernhoft.
Andreas Jonassen Falch kjøpte stedet i 1802. En gunstig beliggenhet i forhold til Lofotfisket gjorde fiskeforedlingsbedriftene på øyene et naturlig sted å overlate fangsten. Arbeidsplassene som ble opprettet førte til en gradvis økning av folketallet utover 1800-tallet - og på slutten av 1800-tallet. Risvær ble et viktig knutepunkt i distriktet. Antallet fastboende var imidlertid aldri stort sammenlignet med større fiskevær i Lofoten. Risvær var først og fremst et sesongbasert fiskevær med få fastboende, men med mange fiskemottak. I 1901-1902 ble Risværkjeila mudret på bekostning av staten og øyene ble etter hvert koblet til strøm- og telefonnettverket gjennom sjøkabler. Til sammenligning ble Risøyrenna først mudret opp i 1922. Telegrafen kom til Risvær i 1925.
I 1901-1902 ble Risværkeila mudret opp på statens regning og øyene ble etter hvert tilknyttet strøm- og telefonnettet gjennom sjøkabler. «Taleboksen», som var det tidlige navnet på Telefonkiosken, kom i 1925. Risvær var et velholdent fiskevær som nådde sin gullalder på 1920- og 1930-tallet samtidig som Lofotfisket var på sitt største.
På høyden av fiskesesongen disse årene skal minst 400 båter ha holdt til bare på Risvær, et antall som skal ha gjort det mulig å gå tørrskodd over Keila. I 1931 som muligens var toppåret var det i løpet av Lofotfisket innom 50 kjøpefartøyer, 500 motorfartøyer og 300 åpne fartøyer i løpet av sesongen og med 431 båter samtidig på det meste. Ved Fiskeritilsynets måling 22.3.1931 var det 1416 fiskere og 406 båter registrert tilstede.
Risvær fikk først vannforsyning gjennom «statsbrønnen» mens den kommunale vannforsyning kom så sent som i 1973 gjennom sjøledning.
RISVÆRKJEILA
RORBUER I LOFOTEN
Rorbu er en sesongbolig for fiskere, gjerne lokalisert til et fiskevær. Rorbuer var særlig viktige den gang da fisket ble drevet fra åpne båter, og fiskebåten ikke hadde plass til også å brukes som bolig. Til ei rorbu hørte sengeplasser for et båtlag, plass til matlaging og rom for å lagre alt nødvendig av redskap og annet utstyr. Rorbua var plassert på land, men nær ved sjøen. Det var viktig at utstyr kunne løftes rett fra båten og inn i hus.
Rorbuer brukes fremdeles i dag av sjarkfiskere som deltar i Lofotfisket.
Rorbuene i fiskeværene kunne tilhøre fiskerne selv, eller de kunne tilhøre væreieren.
Rorbuer og fiskevær var knyttet til de store regelmessige sesongfiskeriene, først og fremst til fisket etter skrei fra Sunnmøre og nordover.
